Festivalstyret:

logo-w-400-png-1.png
HISTORIKK 2017-08-17T14:19:31+00:00

Historikk

(Skrevet av Torhild Monkan til Festivalbladet 2009):

Det hele starta med en enkel fiskekonkurranse og dansefest i Grendahuset en lørdag sommeren 1980, etter en glup ide fra Trygve som nyss var importert fra Rullestad. Folk trivdes og kosa seg med det årlige arrangementet, det ble utvidet med bilrebus-løp og bingo på søndag – men det hele tok først ordentlig av i 1986 da det kom forslag om å lage Ta-sjansen a la Holmenkollen nedpå fabrikk-kaia For en suksess!!!

Det fortelles mange historier om at folkemengden og resultatet nærmest ble en sjokkopplevelse for komiteen den gangen. De hadde i beste fall håpet på et par hundre besøkende – det kom godt over 1500… Sigrun oppi Vikgården skulle ta med seg ferdigkokt kaffe hjemmefra, men da hun skulle kjøre til Bessaker, var det umulig å komme seg inn på hovedveien ved Vik-krysset på grunn av all trafikken.

Borte ved inngangen til festivalområdet solgte Eli og Nokken billetter fra hver sin enkle loddbok, og da de var oppbrukt og de skulle se seg omkring, var det hundrevis i kø for å komme inn. Sølvi hadde sett hvordan dette kom til å gå, så hun lette som en gal etter Knut på butikken for å få tak i flere loddbøker. Aldri har vel Elis store lommer på den grønne anorakken hennes vært mer velfylt…

Og Tullemor, som kom opp fra Teistvik med vaffelrøra dinglende på sykkelstyret, hun hadde vært forutseende nok til å lage et ekstra spann røre, sånn bare i tilfelle…. I Grendahuset jobbet de som gale for å tine dypfryst lapskaus og det som ellers fantes, her var det plutselig mange munner som skulle mettes. Og Dara, som nok egentlig hadde nok med loddsalget, hun skulle ordne i stand litt på kaiskuret hvor maten skulle selges fra. Hun satte på en kaffeskvett og tok fram en halv kasse brus, og i det hun skulle se innover området, ble hun både skjelven og vettaskremt. Trøste mæ, kolles skoill herre gå???

Fiskekakene som begge Anny’an, Sigfred og Else hadde laget, de ble utsolgt allerede lørdag, så her var gode råd dyre. Sigfred tok derfor et dykk i fisken som var igjen etter fiskekonkurransen, og så bars det til å flekke og gjøre opp på Tella-kjøkkenet for å lage nytt til søndag. Det ble langt på natt før de kom seg fra de svære steikepannene de hadde lånt på fabrikken.

Fra starten i 86, da vi var omtrent alene i Trøndelag om å ha Festival, til i dag hvor så og si hver bygd har sine dager eller festival, har Fiskefestivalen utviklet seg til å bli et sprekt arrangement med masse aktiviteter for både store og små. Vi blir utrolig glade og stolte når vi ser publikum komme igjen år etter år, og vi er dugnadsånden, frivilligheten og velvilligheten i alle ledd stor takk skyldig for suksessen gjennom 30 år.

Kjære Fiskefestival

(Skrevet av Trygve Rullestad til Festivalbladet 2009):

Kjære fiskefestival. Gratulerer med jubileet! Vi får tru at dagane du feirer deg sjøl blir heidra med sol og godt vær, når du i det Herrens år 2009 fyller tretti år. Eg skal ta på meg farskapet, men ikkje ansvaret for oppveksten. Den vi eg dele med dei mange gode fadrane du har hatt rundt deg; først og fremst alle i Vik-Bessaker krets, både fastbuande og andre, men også dei som har støtta deg med omsorg, omtanke og gåver av ymse slag. ”It takes a whole village to raise a child”, seier engelskmennene. “Det trengs ei heil bygd til å fostre eit barn.” Du er eit godt bevis på sanninga i dette ordtaket.

Du var ikkje så store karen i 1980, då du kom til verda ein laurdag i juli. Det samla seg ein god del folk, og dette likte du så godt at du bestemte deg for at fødselen skulle du markere kvart år den 3. helga i juli. Meir og meir folk kom for kvart år, og i år når du er 30 år, vil du sannsynlegvis ha det største besøkstalet nokon gong. Du har vore ein oppfinnsom krabat opp gjennom oppveksten. Laurdagen var i starten dagen din, men etter kvart trygve rullestad, festivalens far, deltar i «ta sjansen» var det for lite armslag for deg, og du la beslag på både fredag, søndag og måndag.

I 1985 kom du med eit sprell på søndagen; Ta sjansen. Du hadde fått ideen frå TV, noko som skjedde i Holmenkollen. Men kreativ som du har vore, laga du din eigen vri også på dette og utvida aktivitetar i tillegg til Ta sjansen. Du har alltid vore opptatt av mediefokusering, å få fram det positive, men du har også fått opplevd at mediefokuset har to sider. Media er ikkje alltid like lette å ha med å gjere og vinklar ofte ting ut frå eigen synsvinkel. Men du berga deg bra gjennom desse stormkasta også, og gjekk på med krum hals og friskt mot igjen. Med din kreativitet har du bidratt sterkt til at Roan kommune, og spesielt Bessaker, har komme på kartet og blitt ein stad folk kjenner til.

Da du var ti år gammal, i 1989, fatta du interesse for kultur og historie. Roansutstillinga vart til. Mange av fadderane dine var opptekne av at du måtte også få med deg litt av denne ballasten i oppveksten, og det var no rett tenkt, for dette har ført til mykje positiv respons tilbake til deg. Som ungar flest var du i dine første år mest oppteken av det som hende i nærmiljøet rundt deg. Men etter kvart som du vaks til, utvida du horisonten din og fekk kontakt med andre landsdelar, nye miljø og andre land; Sverige, Finland, Tyskland. Du ville ut og sjå, få idear og lære. Med det pågangsmotet du har fått, har du sjølsagt også sett desse ideane ut i livet. Du fekk til eit samarbeid med Hurtigruta, som laurdag ettermiddag rundt klokka fem i mange år har lagt til kai på Bessaker på tur nordover, full av turistar frå alle verdsdelar, smilande og vinkande i takt til musikk av Jan Borseths. Eit år fekk du sjølvaste kapteinen til å ta ein svingom på kaien!

Du har følgt med i tida og tatt i bruk moderne teknologi for å nå ut til folk. Saman med sambygdingar på din eigen alder laga du for nokre år sidan nye internettsider der du presenterte deg på ein god måte både i tekst og bilete. Du har såleis blitt meir profesjonell både i måten du står fram på, men også i måten du legg opp dine aktivitetar på. Men profesjonaliteten har ikkje gått ut over ditt folkelege preg, ditt humør og di evne til å improvisere.

Du har heile tida vore opptatt av at dei sterke sidene til medarbeidarane dine får sleppe til. Med dine 30 år har eg vore mest oppteken av det du har vore. Men det som har særprega deg og fadrane dine, har vore viljen og evna til å sjå framover, å utvikle gode idear og ha kraft til å gjennomføre desse. I tillegg har du og dine vore kreative, arbeidssomme, hatt ein utrulig stå-på-vilje og evne til å finne gode løysingar, vore flinke til å samarbeide og stå skulder ved skulder for å ta ”samse tak.”

Framtida kan ingen spå om, men eg trur du vil greie deg godt og utvikle deg slik alle fadrane dine ønskjer du skal utvikle deg, og slik at du framleis blir eit positivt tiltak i bygda, kommunen og regionen.

Til lykke med dei tretti år frå far din!

Historikk

(Skrevet av Torhild Monkan til Festivalbladet 2009):

Det hele starta med en enkel fiskekonkurranse og dansefest i Grendahuset en lørdag sommeren 1980, etter en glup ide fra Trygve som nyss var importert fra Rullestad.

Folk trivdes og kosa seg med det årlige arrangementet, det ble utvidet med bilrebus-løp og bingo på søndag – men det hele tok først ordentlig av i 1986 da det kom forslag om å lage Ta-sjansen a la Holmenkollen nedpå fabrikk-kaia For en suksess!!!

Det fortelles mange historier om at folkemengden og resultatet nærmest ble en sjokkopplevelse for komiteen den gangen. De hadde i beste fall håpet på et par hundre besøkende – det kom godt over 1500…

Sigrun oppi Vikgården skulle ta med seg ferdigkokt kaffe hjemmefra, men da hun skulle kjøre til Bessaker, var det umulig å komme seg inn på hovedveien ved Vik-krysset på grunn av all trafikken.

Borte ved inngangen til festivalområdet solgte Eli og Nokken billetter fra hver sin enkle loddbok, og da de var oppbrukt og de skulle se seg omkring, var det hundrevis i kø for å komme inn.

Sølvi hadde sett hvordan dette kom til å gå, så hun lette som en gal etter Knut på butikken for å få tak i flere loddbøker. Aldri har vel Elis store lommer på den grønne anorakken hennes vært mer velfylt…

Og Tullemor, som kom opp fra Teistvik med vaffelrøra dinglende på sykkelstyret, hun hadde vært forutseende nok til å lage et ekstra spann røre, sånn bare i tilfelle…. I Grendahuset jobbet de som gale for å tine dypfryst lapskaus og det som ellers fantes, her var det plutselig mange munner som skulle mettes.

Og Dara, som nok egentlig hadde nok med loddsalget, hun skulle ordne i stand litt på kaiskuret hvor maten skulle selges fra. Hun satte på en kaffeskvett og tok fram en halv kasse brus, og i det hun skulle se innover området, ble hun både skjelven og vettaskremt. Trøste mæ, kolles skoill herre gå???

Fiskekakene som begge Anny’an, Sigfred og Else hadde laget, de ble utsolgt allerede lørdag, så her var gode råd dyre. Sigfred tok derfor et dykk i fisken som var igjen etter fiskekonkurransen, og så bars det til å flekke og gjøre opp på Tella-kjøkkenet for å lage nytt til søndag. Det ble langt på natt før de kom seg fra de svære steikepannene de hadde lånt på fabrikken.

Fra starten i 86, da vi var omtrent alene i Trøndelag om å ha Festival, til i dag hvor så og si hver bygd har sine dager eller festival, har Fiskefestivalen utviklet seg til å bli et sprekt arrangement med masse aktiviteter for både store og små.

Vi blir utrolig glade og stolte når vi ser publikum komme igjen år etter år, og vi er dugnadsånden, frivilligheten og velvilligheten i alle ledd stor takk skyldig for suksessen gjennom 30 år.

Kjære Fiskefestival

(Skrevet av Trygve Rullestad til Festivalbladet 2009):

Kjære fiskefestival. Gratulerer med jubileet! Vi får tru at dagane du feirer deg sjøl blir heidra med sol og godt vær, når du i det Herrens år 2009 fyller tretti år. Eg skal ta på meg farskapet, men ikkje ansvaret for oppveksten.

Den vi eg dele med dei mange gode fadrane du har hatt rundt deg; først og fremst alle i Vik-Bessaker krets, både fastbuande og andre, men også dei som har støtta deg med omsorg, omtanke og gåver av ymse slag. ”It takes a whole village to raise a child”, seier engelskmennene. “Det trengs ei heil bygd til å fostre eit barn.” Du er eit godt bevis på sanninga i dette ordtaket.

Du var ikkje så store karen i 1980, då du kom til verda ein laurdag i juli. Det samla seg ein god del folk, og dette likte du så godt at du bestemte deg for at fødselen skulle du markere kvart år den 3. helga i juli. Meir og meir folk kom for kvart år, og i år når du er 30 år, vil du sannsynlegvis ha det største besøkstalet nokon gong.

Du har vore ein oppfinnsom krabat opp gjennom oppveksten. Laurdagen var i starten dagen din, men etter kvart trygve rullestad, festivalens far, deltar i «ta sjansen» var det for lite armslag for deg, og du la beslag på både fredag, søndag og måndag.

I 1985 kom du med eit sprell på søndagen; Ta sjansen. Du hadde fått ideen frå TV, noko som skjedde i Holmenkollen. Men kreativ som du har vore, laga du din eigen vri også på dette og utvida aktivitetar i tillegg til Ta sjansen. Du har alltid vore opptatt av mediefokusering, å få fram det positive, men du har også fått opplevd at mediefokuset har to sider.

Media er ikkje alltid like lette å ha med å gjere og vinklar ofte ting ut frå eigen synsvinkel. Men du berga deg bra gjennom desse stormkasta også, og gjekk på med krum hals og friskt mot igjen. Med din kreativitet har du bidratt sterkt til at Roan kommune, og spesielt Bessaker, har komme på kartet og blitt ein stad folk kjenner til.

Da du var ti år gammal, i 1989, fatta du interesse for kultur og historie. Roansutstillinga vart til. Mange av fadderane dine var opptekne av at du måtte også få med deg litt av denne ballasten i oppveksten, og det var no rett tenkt, for dette har ført til mykje positiv respons tilbake til deg.

Som ungar flest var du i dine første år mest oppteken av det som hende i nærmiljøet rundt deg. Men etter kvart som du vaks til, utvida du horisonten din og fekk kontakt med andre landsdelar, nye miljø og andre land; Sverige, Finland, Tyskland.

Du ville ut og sjå, få idear og lære. Med det pågangsmotet du har fått, har du sjølsagt også sett desse ideane ut i livet. Du fekk til eit samarbeid med Hurtigruta, som laurdag ettermiddag rundt klokka fem i mange år har lagt til kai på Bessaker på tur nordover, full av turistar frå alle verdsdelar, smilande og vinkande i takt til musikk av Jan Borseths. Eit år fekk du sjølvaste kapteinen til å ta ein svingom på kaien!

Du har følgt med i tida og tatt i bruk moderne teknologi for å nå ut til folk. Saman med sambygdingar på din eigen alder laga du for nokre år sidan nye internettsider der du presenterte deg på ein god måte både i tekst og bilete.

Du har såleis blitt meir profesjonell både i måten du står fram på, men også i måten du legg opp dine aktivitetar på. Men profesjonaliteten har ikkje gått ut over ditt folkelege preg, ditt humør og di evne til å improvisere.

Du har heile tida vore opptatt av at dei sterke sidene til medarbeidarane dine får sleppe til. Med dine 30 år har eg vore mest oppteken av det du har vore. Men det som har særprega deg og fadrane dine, har vore viljen og evna til å sjå framover, å utvikle gode idear og ha kraft til å gjennomføre desse.

I tillegg har du og dine vore kreative, arbeidssomme, hatt ein utrulig stå-på-vilje og evne til å finne gode løysingar, vore flinke til å samarbeide og stå skulder ved skulder for å ta ”samse tak.”

Framtida kan ingen spå om, men eg trur du vil greie deg godt og utvikle deg slik alle fadrane dine ønskjer du skal utvikle deg, og slik at du framleis blir eit positivt tiltak i bygda, kommunen og regionen.

Til lykke med dei tretti år frå far din!